Somme linjer er veldig godt kjende, og det spelar ingen rolle om språket er gammalt, eller om orda er dialekt. Wikipedia fortel:
O my Luve's like a red, red rose
Thatís newly sprung in June;
O my Luve's like the melodie
Thatís sweetly play'd in tune.
As fair art thou, my bonnie lass,
So deep in luve am I:
And I will luve thee still, my dear,
Till aí the seas gang dry:
Till aí the seas gang dry, my dear,
And the rocks melt wií the sun:
I will luve thee still, my dear,
While the sands oí life shall run.
And fare thee weel, my only Luve
And fare thee weel, a while!
And I will come again, my Luve,
Thoí it were ten thousand mile.
Eit stykke mot nord er denne kjærleiken viktig i juni, slik som over hos Robert Burns, den skotske diktaren, og kanskje ikkje berre i juni, men alt no i mars. Kjærleiksvisa over av Robert Burns inspirerte Evert Taube på Bohuslänskysten til “ei fri tolking…med same emne”: Min älskling, du är som en ros, en nyutsprungen, skär, ja, som den ljuvaste musik, min älskade, du är!
Og denne versjonen blei framført på fleire fullstappa framsyngingar av Evert Taubes viser lokalt i Kragerø, gjort av Kolbjørn Martinsen med familie og musikarar no nyleg. Dei skal endatil ha ein ekstrakonsert denne veka. Og no er det, som sagt, blitt månaden mars.
Desse aktstykka får bli overgang til Johan Grip si ferskaste diktsamling Denne kjærligheten, som er relativt mjuk i høve til temaet, til dømes i diktet “Stevnemøte med kjærligheten”:
Kjæresten din
har de peneste øynene
det flotteste håret
det søteste smilet
Kjæresten din
har snakket til deg
med enkle ord
nå har hun slått opp
et vindu
for kjærligheten
er i vinden
der oppe, i luften
skal de treffes
