Ei rekkje organisasjonar markerer minnet om Johanne Zhangija Ihle-Hansen, som blei drepen av stebror sin, før han fullførte terroråtaket sitt i Bærum. Han varsla om det, det var noko som vi fekk med. Drapet var rasistisk motivert. Kva gjer ein no? Det blir lysmarkering på Jernbanetorget og appellar ved Stortinget. Med oppmøte: Jernbanetorget kl 17 – på onsdag 9. oktober.
Kategori: Notisar
Vincent van Gogh
Ein av bloggane som vi har følgd med på i lang tid, er Øyvind Andresen sin. Andresen har kommentert stoff om Vincent van Gogh. Så også i dette innlegget frå i dag. Vincent van Gogh er framleis ofte aktuell og blir brukt til mykje, over alt. Temaet hos Andresen denne gongen er “den frie kunsten”.
F.eks. juli
Det var Eldrid Lunden, som debuterte med boka F.eks. juli i 1968, ei diktbok. Det var henne det. Forfattaren er framleis pågåande og svært aktiv med skriving. Her er ulikt å ta føre seg.
Poesisnikkikk
Eit stort og ekte poesi-arrangement blir ikkje ofte arrangert. Derfor reklamerer eg tidleg helst: for “Poesisnikkikk” 30. juli. Med Kjersti Bjørkmo, Erlend O. Nødtvedt, Marte Huke og Steinar Opstad der: Litteraturhuset. Salen: Wergeland
Inn i naturen
Antologiar med klåre tema er ofte populære. Og dei kan jo brukast til å slå opp i, når ein treng noko ved eit høve. Antologien “Inn i naturen” viser til årstidene og rommar heile “101 norske dikt”. Eksempelvis er diktet side 142 av Annabelle Despard tatt med. “Mye snø i fjellet”.
Mye snø i fjellet Skavlen har stått på stas for lenge i sin hvite kreasjon Irritert av sol velter hun seg nedover skrenten med alle sine kilo rasker med seg en skoleklasse på tur bryr seg fint lite om torv og stein århundregamle vekster Hun spjærer fjellsiden så jorden blir til laser Hun graver under jernbanen Skinnene henger i luften som spindelvev Nede i dalen breier hun seg oppløst, pløsete Resten er gjørme
Boka er delt i fire: mellom vår, sommar, haust, vinter. Diktet over står (sjølvsagt?) i vinterbolken. Det er langt flest dikt i vår- og sommarbolkane. Ulike generasjonar er med og blir blanda inn i boka sine tema, t.d både Emil Boyson (frå generasjonar før krigen) og Gunvor Hofmo (generasjon etter krigen) og Eldrid Lunden (ein generasjon i dag). Bra jobb er gjort med å plukke ut gode dikt.
Julie Holdal Hansen og Eirik Vassenden har valt ut dikta. Forlag er Samlaget.
I 2007 gav same Eirik Vassenden, i samarbeid med J.M.Sejersted, ut LYRIKKBOKEN. Denne boka romma 101 sentrale norske dikt alle med tolking.
Glad i landet
På tampen av julehandelen, men likevel med fleire sjansar igjen, vil eg nemne tre heilt nye diktbøker som syner korleis vi er glade i landet vårt og korleis vi er knytta til lokalmiljøet vi kjem ifrå, og korleis dette skaper poesi. Kikk på desse:
- Ole Jacob Olsen si solide bok: Mi barndomselv, klokt og kunnskapsrikt om liv og natur, til dømes nokre fantastiske fugledikt i avdeling 1, eit om granmeisen ikkje minst.
- Mona Vetrhus si vare og direkte og dyktige folk-i-Uskedalen-skildring: Nokre gutar kjem ikkje heim i kveld
- Thomas Marco Blatt si allsidige og dokumentariske (bygd på enkelte readymades) og likevel lette verk: 1920 Sørumsand.
Berre kikk på desse, noko å vurdere for innkjøp og gåve? Eg har nett fått låne dei tre diktbøkene og nokre andre diktbøker på lokal-biblioteket som eg frekventerer. Eg prøver det kort om bøkene, her.
Forlaget MARGbok, Forlaget Oktober og Kolon Forlag har alle gjort ein god jobb, og det har forfattarane gjort.
Ps:
Andre nye diktbøker blir omtalte via artikkelen . Og: God jul til både dikt og diktlesarar!
Magli Elster i morgon
Slik eg tidlegare har meldt, kjem Brit Bildøen til Diktets Venner den 1. november med foredrag om poeten Magli Elster. Dette skjer på Melkekaféen kl 19, altså i Skien. Anne Gravir Klykken og Espen Gjelstad Gundersen framfører tonsette dikt.
Magli Elster som blei fødd i 1912 og debuterte i 1952, vil eg gje denne samkebiten av (sitert etter antologien Moderne norsk lyrikk Frie vers):
TA IKKE SMÅ TING MED Ta ikke små ting med når du elsker sier de franske eksperter mist ikke hårnåler og sølvspenner ikke pudderdåser ikke din flaske til luktesalt ta ikke med en hanske med ditt navn ta ikke med din sørgmodighet så liten når en elsker ta ikke med din store angst for også den skal være en liten ting.
Oslo poesifestival
Oslo internasjonale poesifestival startar opp i morgon med tematiske vinklingar og til dels andre utøvarar enn dei andre festivalane. Her er programmet for fredag, laurdag og søndag .
Ps 15/10-12 etter Oslo:
Festival-Noreg slo til med nok ein lyrikkfestival. Poeten Ito Hiromi var på festivalen og blei bra omtalt og intervjua av Klassekampen laurdag 13/10-12. Ho finst gjendikta av Ingrid Kaminka, med nokså lange dikt, i det store suksess-verket Verden finnes ikke på kartet frå 2010. Diktet “Coyote” byrjar slik:
Mormor var medium, mamma magiker, en tante var geisha, én tuberkuløs, en annen ufruktbar. De var vidunderlig vakre, alle som en. Ifølge mammas trylleformel må du alltid ha sake, ris og salt og du skal frykte slanger, vann og det som er i øst. (...)
Dette er bra, og ein gler seg til å lese vidare. Gjer det! gå til Verden finnes ikke på kartet… Kva minner alt det indirekte i byrjinga av diktet over meg om? Mest av alt minner dei ni diktlinene meg om opnings-setningane på jazzsongarinna Billie Holiday sin biografi Lady Sings The Blues.
Det skjer i Odda
Slik som under byrjar eit dikt i 2012. Og forfattaren skal møte fram på “Litteratursymposiet” i Odda laurdag kl 14 den 13.oktober; han skal komme saman med den svenske arbeidarforfattaren Johan Jönson og ein annan forfattar frå Vestlandet, Erlend O.Nødtvedt. Odda er flinke på litteratursymposium og på industri, sjølvsagt, og kommunen er ein stor Hardanger-kommune som byrjar heilt inne på vidda ved grensa til Telemark. Sjå wikipedia om Odda . Mannen for Straumen går er Tormod Haugland frå Radøy, nord i Hordaland fylke.
Hald fram å lesa Det skjer i OddaHaustutstilling (av dikt)
§ BELLA BLU (Handbok for verdsrommet) er science fiction-poesi, ved ei reise i romsonden BELLA BLU med loggførar og nattbodet og den geometriske jenta, mannskap, passasjerar, soldatar osv. Terje Dragseth er forfattaren og multimedia-kunstnaren bak det freske, nyskapte, omfangsrike verket. Slik er loggen frå “DAG 22”:
Den geometriske jenta skinner azurblått i sitt laboratorium. Hår elektrisk i støvregnet. I hikst fra det grå taket faller iskalde dråper mot pannen. Pannen til fangen fra oktober. Instrumentnålens spydspiss dirrende. Vi møtes analogt om ikke lenge.
§ BARTH VADER-ESKALASJONEN av Anja Høvik Strømsted spelar på/mot ein filmskurk som har ingen biologisk far, i populær-universet Star Wars. Star Wars er ein velkjend science fiction for ungar sitt krigerske førskolestadium. Her låner eg tekst på side 80 (Merk! ikkje trykkfeil):
vi hakker det høyeste punkte på stammen for å bevare naturen i oss du jør klart et mantra som du kan tre åver stammen som et extra lag til beskyttelse mot arctiske terner & dårlig selvtillit amor umor amor umor mens du faller glitrende i havet vor dype strømmer beveger deg etterfulgt av klærne dine & den grønne papagøyen
Anja Høvik Strømsted kan høyrast laurdag på Oslo Bokfestival . (Det er over fire hundre musikkfestivalar i landet. Men eg tykkjer ikkje dette er for mykje, for talet på kommunar er også over fire hundre.) Både Terje Dragseth og Anja Høvik Strømsted tar del (laurdag 12/10) på Oslo Internasjonale Poesifestival.
§ STATUEVELTERE har Jo Terkjel Fenne skrive, 130 sider med soger om statuar og deira skjebne, frå det heilt korte til om lag ei bokside på ei soge, frå alle verdas kantar, inkludert Noreg. Sjølv elskar eg dei fleste statuane i Noreg. Eg tykkjer innfallsporten til sogene/dikta hos Jo Terkel Fenne er fin. Her er “Cuba” hos Fenne:
DET storartede med ham var tenkningen hans! Også jeg er en drømmer, sier Fidel Castro. Han trekker i snora og avduker en bronsjestatue av John Lennon som sitter på en parkbenk, You have to be here every day, because the day you aren't here, the glasses go! Juan Gonzales, 89, en pensjonert arkivar, holder vakt i Parque John Lennon. Hvor er Lennons briller? Arturo Arango, forfatter av The Book of Reality, bemerker: Lennons briller er observert i byen Matanza, på stauen av en poet som hele sitt liv trengte briller. Hver gang Juan Gonzales tror at noen ønsker å fotografere, reiser han seg fra benken, trekker et par forgylte briller opp av skjortelomma si, og monterer dem på statuen. En mann stanser sykkelen sin, gir uttrykk for forbauselse over synet av den sittende Lennon, skyver håret til side og peker på et arr i skallen. Dette fikk jeg da pappa ga meg juling med gitaren. Jeg spilte Beatles. Wow, det må være en spøk!