(denne følgjer etter Pulsen på kunsten og litteraturen, del 1)
Vi er vane med ulike sprang og retningar i kunsten og litteraturen. Det finst alltid fleire tendensar både i kunsten og litteraturen. Men kva er sjølve hovudtendensen, eller pulsen, dei siste ti åra i Norden? Er det ei ny vending i kunstestetikken til diverse som er utanfor kunstverket? Eivind Røssaak meiner at ”selviakttakelse” kan eller må vere denne viktige tendensen å forstå, og han seier i innleiinga til boka si (juni, 2005): ”Det som kalles selvet og virkeligheten, sees på som ressurser for kunsten.” Ei spissformulering blir det for meg når Røssaak gjev boka den tittelen ho har fått og ikkje heller den breiare formuleringa:
”Selviakttakelse og virkelighet – en tendens i kunst og litteratur.”