Sverige, så vakkert land. Jeg drømmer om deg.
Bjørnson var i Sverige og andre og. Det er den
dype Bottenviken som er fin, flammehavet i
Kiruna, vennskapsby med Gjøvik. Høye fjell,
ikke så høye fjell som Galdhøpiggen, høye nok.
En uendelighet av landevei.
Nasjonalsangen er meget gammel.
Hvorfor elsker vi Sverige nå?
Fordi det har så myke barn.
Svenskene tåler ikke så mye, gjør de? De blir
slått sønder og sammen. Vi liker tålmodighet.
Vi elsker dem, tror jeg, fordi de blir slått.
Haparanda.
Det er noe i veien med Sverige.
(På engelsk. Sett om av Martin Allwood:)
Sweden, such a beautiful country. I dream of you.
Bjørnson was in Sweden and others too. It is the
deep Gulf of Bothnia that’s fine, the sea of flames
at Kiruna, the sister City of Gjøvik. High mountains,
not as high as Galdhøpiggen, but high enough.
An infinity of highways.
The national anthem is very old.
Why do we love Sweden now?
Because it has such pliable children.
The Swedes can’t take much, can they? They
really get beaten up. We like patience.
I think we love them because they get beaten.
Haparanda.
There’s something wrong with Sweden.