Tre gonger kjende eg drag av lykke, som nittenåring den gongen og som femtiåring to gonger. Eg tok meg fri midt på grusvegen. Sjølve augneblinken var vennlig, tida var vennlig.
Langs ein grusa veg. Før ein heilt vanlig husvegg.
Alt skal silas gjennom tusen mørke netter, slik at slammet blir skilt ut. Gjennom ekteskap og gjennom moderne presteskap. Kanskje blir du beden om  begynne p nytt igjen i livet. Utan det du er. Røsta skjelv. Tora hamrar.
Så kjem du ut på andre sida, som eit lodd.