Folkedikt som juledikt?

Ha god jul i London
Foto: LUKE MACGREGOR/REUTERS

Eg som administerer ein diktnettstad, møter kvar desember – og faktisk alt midt i november – ein ovstor etterspurnad etter juledikt. Søkeorda på ”juledikt” slår tidleg ut alle andre diktbehov og diktønsker på nettet. Og eigentleg finst det vel få uttalte svar på dette – utanom velbrukte gamle julesongar og julesalmar… 

Hald fram å lesa Folkedikt som juledikt?

Aksepterande og forsonande

Halvard Foynes.
Foto: Jo Michael

Det kan vere teikn på mogne tankar når folk har eit presist sjølvsyn eller vågar å lytte godt til andre sine syn på tilhøva. Ja. Noko av det mest forsonande og aksepterande i norsk lyrikk nett no, det er Halvard Foynes med den nye boka Douglasgrana i Botanisk hage. Eit stykke ute i diktet Uten å etterlate spor – der står dei observerande tre linene:

Lidelsen er visket ut
og jeg er blitt en eldre, gråhåret mann uten framtid,
i strålende humør. (...)
Hald fram å lesa Aksepterande og forsonande

Litteraturen sine vilkår debattert

Foto: LUKE MACGREGOR

Den norske Forfattarforeining hadde tromma saman til medlemsmøte med invitert panel. Stikkord: Nisjer – bloggarane overtar. Stikkord: Kommersialiseringa i dagspressa. Stikkord: Det elektroniske innrykket. Jo, eg var der (men trur ikkje eg høyrde rett på det siste stikkordet).

Hald fram å lesa Litteraturen sine vilkår debattert

Samtaler (med ein sauebonde)

Hei Terje Thorsen!

urban(ist) med røter nordover

Brev er ei mykje brukt litterær form, også i dikt. Du er ein kul type, og boka di – Samtaler med en sauebonde – er fin å bla i, er lekker å halde i handa og startar sterkt med diktet gutunge fra kirkegata. Eg skriv no eit brev til deg. Har lånt boka på biblioteket. (Eg tar ikkje imot bøker frå forlaga, dvs etablerte forlag, noko som Flamme Forlag, forlaget ditt, er.) Eg har lese gjennom boka og spør meg om du ikkje har gjort deg ferdig med å skrive beatpoesi no? Alt dette eg kjem med, går fram av boka di, meiner eg. Eg meiner du har vore gift såpass lenge og hatt same og siste jobben såpass lenge. Og: Du veit kva forvirring er. Og du er like satt og samvetsfull som det eg er. Bevaremegvel.

Hald fram å lesa Samtaler (med ein sauebonde)

Vi hugsar han og henne

Mange snakkar om John Lennon no. Det nærmar seg desemberdagen da han blei skoten for tretti år sidan. Eg hadde ein kjærast som var forelska i John Lennon, nesten alle yngre og unge jenter på 1960-talet var forelska i Lennon; han peikte seg ut i Beatles. Sjalu eller ikkje, så forsto eg dei.

Hald fram å lesa Vi hugsar han og henne

1960-åra fyller 70 år

(Til Eldrid Lunden) 

Eldrid Lunden starta det praktiske med forfattarutdanning i Noreg.

Det er 1960-åra som fyller 70 år. Upresist å seie det, kanskje, når menneske fyller år. Men eg skal forklåre kva eg meiner. Enkelte årtider er meir av tidsskiljer enn andre, men dei består sjølvsagt av menneske som er prega av og har prega si tid, i dette tilfelle snakkar vi om menneske som blei medvitne og aktive med idéar i 1960-åra.

Hald fram å lesa 1960-åra fyller 70 år

Conrad Nicolai Schwach 9/9

Og her er haustsong av Conrad Nicolai Schwach på sin plass

Til Diktets Venner kjem Arild Stubhaug med foredrag om den norske diktaren Conrad Nicolai Schwach, ein svært interessant figur. Skien og Telemark har noko å gle seg til. Noko av det kjende ved han er songen som fungerte som norsk nasjonalsong før nasjonalromantikken og før Bjørnsons Ja, vi elsker, nemleg songen Mens Nordhavet bruser. Schwach sin song byrjar som Bjørnsons med havet og kyststranda. Dannebrog er namnet på det danske flagget, og Danmark var Noreg i union med som juniorpartnar fram til året 1814. I 1814 var Schwach 11 år, men han blei snart ei leiande diktarleg kraft i Noreg. Teksten under er modernisert i ortografien.

Hald fram å lesa Conrad Nicolai Schwach 9/9

Nytt om tekst og musikk

Foto av denne pedagogen er tatt av: Dinamo Story

Minus og pluss. Medan litteraturkritikk av kriminal blir etterlyst og norsk musikkjournalistikk blir hudfletta, så har vi iallfall Ravis lange programserie på Nrk-fjernsynet om ymse ”landeplagar” i landet. Denne serien er god litteratur- og musikkritikk. Ein landeplage er ein låt som har halde seg iallfall gjennom eit par tiår med stadig jamn speling, slik at folk stadig blir mint om melodi og tekst. Og Ravis programserie, som starta i 2007 og går i reprisesending no, den held seg også godt.

Ravi går gjennom dei ulike låtane på same vis. No sist veke var det When Susannah cries som blei studert, før det var Halfdan Sivertsens ”Ingen er så god som du da”. Og i går så kom Har en drøm med Jørn Hoel. Slik byrjar Espen Linds When Susannah cries:

When Susannah cries
She cries a rainstorm
She cries a river
She cries a hole in the ground
She cries for love
She cries a sad song
She cries a shiver
Sometimes she cries for me too

Dette er da refrenget. Sidan kjem sjølve soga i songen, som også Ravi festar seg mykje ved i programmet. Ravis døypenamn er forresten Ivar Christian Johansen.

Programma har dei same ingrediensane kvar gong: Eit forfattarpanel på fire (dei same kvar gong) uttaler seg om tekst, medfölande eller kritisk. Om musikken uttaler ein multikulturell trekkspelar seg, Stian Carstensen , medan pianisten og komponisten og pedagogen Wolfgang Plagge tar seg dyktig av musikalske motiv, attkjennande keltiske motiv og alle andre motiv og stilartpåverknader. Ingrid Bjørnov er mest seg sjølv i programmet. Sterk biletdekning og sekvensar med undervisning følgjer med, i går blei synkope forklart og demonstrert av Ravi. Som alle folkeopplysarar og gode pedagogar gjer Ravi humoristiske dramatiseringar på eigen skapte basis, Ravi rår over ein god porsjon humor og dramatisk evne frå sin kunstnarlege praksis.

Låtskrivaren sjølv blir også alltid intervjua. Blant anna ser Espen Lind på seg sjølv meir som låtskrivar enn som artist, sjølv om andre ser det annleis. Får vi vite her. Han leverer låtar til internasjonale musikkstjerner. Dette er velkjend.

Slik held Espen Linds ”landeplage” frå gjennombrotet i 1997 fram:

 
And I say I'll never hurt her
But she knows it isn't true
'Cause although I never told her
I think she knows bout me and you
Now she cries with silent tension
This can't be right
And the downtown special cries along
'Cause I'm leaving tonight

When Susannah cries
She cries a rainstorm
She cries a river
She cries a hole in the ground
She cries for love
She cries a sad song
She cries a shiver
Sometimes she cries for me too

Now I slip the night around her
And I hope she'll be okay
I just pray someone will find her
And guide her along her way
'Cause I'm leaving on the one am
By soon I'm out of sight
But she'll always be my baby
Though I'm leaving tonight

Every night I hear her
Talking in her sleep
She says you know I'll always be there
And I feel like such a creep
Please take back the love she gave to me
And in time her grief may pass
Just tell her that I loved her
Now it's all she has

When Susannah cries...
 

Ja, korfor Susannah-landeplage her? Rimeleg å tru at det er det solide refrenget og temaet broten/bråsviken kjærleik som gjer suksessen her, saman med ein dyktig musikalsk komposisjon. Byggesteinane er ikkje berre keltiske motiv men også lån frå kjende amerikanske folksongtradisjonar. Og ikkje reint få utvikla populære versjonar fanst og finst av den amerikanske folkesongen Oh Susanna (Stephen Foster, 1848). Det er mi analyse av Espen Linds røter i When Susannah cries. (Dessutan er den vakre «Susanna i badet» motiv i talrike målarstykke opp gjennom soga.)

Oh Susanna lyder da slik i ein versjon (henta på nettet):

 
I come from Alabama
With my banjo on my knee
I'm going to Louisiana,
My true love for to see

It rained all night
The day I left
The weather it was dry
The sun so hot,
I froze to death
Susanna, don't you cry

Oh, Susanna,
Oh don't you cry for me
For I come from Alabama
With my banjo on my knee

I had a dream the other night
When everything was still
I thought I saw Susanna
A-coming down the hill

The buckwheat cake
Was in her mouth
The tear was
In her eye
Says I, I'm coming from the south
Susanna, don't you cry

Oh, Susanna,
Oh don't you cry for me
For I come from Alabama
With my banjo on my knee

Espen Lind og mange av oss har eit forhold til denne songen som er heilt frå 1848. Og mange av oss har fått eit forhold til Espen Lind sin nyare låt frå 1997. Det har Landeplage overtydd om.

Nrks og Ravis programserie Landeplage har eit mediefiksert tema og nyttar enkelte mediefjes til ekspertar når det gjeld tekstkommentarar. Men dette er slett ikkje betalt lanseringsjournalistikk, rask bijournalistikk. Landeplage er eit kvalitetsprogram, og programserien gir både innsyn og forstand. Er han ikkje gjeven ut på video, så bør han komme dit.