Minus og pluss. Medan litteraturkritikk av kriminal blir etterlyst og norsk musikkjournalistikk blir hudfletta, så har vi iallfall Ravis lange programserie på Nrk-fjernsynet om ymse ”landeplagar” i landet. Denne serien er god litteratur- og musikkritikk. Ein landeplage er ein låt som har halde seg iallfall gjennom eit par tiår med stadig jamn speling, slik at folk stadig blir mint om melodi og tekst. Og Ravis programserie, som starta i 2007 og går i reprisesending no, den held seg også godt.
Ravi går gjennom dei ulike låtane på same vis. No sist veke var det When Susannah cries som blei studert, før det var Halfdan Sivertsens ”Ingen er så god som du da”. Og i går så kom Har en drøm med Jørn Hoel. Slik byrjar Espen Linds When Susannah cries:
When Susannah cries
She cries a rainstorm
She cries a river
She cries a hole in the ground
She cries for love
She cries a sad song
She cries a shiver
Sometimes she cries for me too
Dette er da refrenget. Sidan kjem sjølve soga i songen, som også Ravi festar seg mykje ved i programmet. Ravis døypenamn er forresten Ivar Christian Johansen.
Programma har dei same ingrediensane kvar gong: Eit forfattarpanel på fire (dei same kvar gong) uttaler seg om tekst, medfölande eller kritisk. Om musikken uttaler ein multikulturell trekkspelar seg, Stian Carstensen , medan pianisten og komponisten og pedagogen Wolfgang Plagge tar seg dyktig av musikalske motiv, attkjennande keltiske motiv og alle andre motiv og stilartpåverknader. Ingrid Bjørnov er mest seg sjølv i programmet. Sterk biletdekning og sekvensar med undervisning følgjer med, i går blei synkope forklart og demonstrert av Ravi. Som alle folkeopplysarar og gode pedagogar gjer Ravi humoristiske dramatiseringar på eigen skapte basis, Ravi rår over ein god porsjon humor og dramatisk evne frå sin kunstnarlege praksis.
Låtskrivaren sjølv blir også alltid intervjua. Blant anna ser Espen Lind på seg sjølv meir som låtskrivar enn som artist, sjølv om andre ser det annleis. Får vi vite her. Han leverer låtar til internasjonale musikkstjerner. Dette er velkjend.
Slik held Espen Linds ”landeplage” frå gjennombrotet i 1997 fram:
And I say I'll never hurt her But she knows it isn't true 'Cause although I never told her I think she knows bout me and you Now she cries with silent tension This can't be right And the downtown special cries along 'Cause I'm leaving tonight When Susannah cries She cries a rainstorm She cries a river She cries a hole in the ground She cries for love She cries a sad song She cries a shiver Sometimes she cries for me too Now I slip the night around her And I hope she'll be okay I just pray someone will find her And guide her along her way 'Cause I'm leaving on the one am By soon I'm out of sight But she'll always be my baby Though I'm leaving tonight Every night I hear her Talking in her sleep She says you know I'll always be there And I feel like such a creep Please take back the love she gave to me And in time her grief may pass Just tell her that I loved her Now it's all she has When Susannah cries...
Ja, korfor Susannah-landeplage her? Rimeleg å tru at det er det solide refrenget og temaet broten/bråsviken kjærleik som gjer suksessen her, saman med ein dyktig musikalsk komposisjon. Byggesteinane er ikkje berre keltiske motiv men også lån frå kjende amerikanske folksongtradisjonar. Og ikkje reint få utvikla populære versjonar fanst og finst av den amerikanske folkesongen Oh Susanna (Stephen Foster, 1848). Det er mi analyse av Espen Linds røter i When Susannah cries. (Dessutan er den vakre «Susanna i badet» motiv i talrike målarstykke opp gjennom soga.)
Oh Susanna lyder da slik i ein versjon (henta på nettet):
I come from Alabama With my banjo on my knee I'm going to Louisiana, My true love for to see It rained all night The day I left The weather it was dry The sun so hot, I froze to death Susanna, don't you cry Oh, Susanna, Oh don't you cry for me For I come from Alabama With my banjo on my knee I had a dream the other night When everything was still I thought I saw Susanna A-coming down the hill The buckwheat cake Was in her mouth The tear was In her eye Says I, I'm coming from the south Susanna, don't you cry Oh, Susanna, Oh don't you cry for me For I come from Alabama With my banjo on my knee
Espen Lind og mange av oss har eit forhold til denne songen som er heilt frå 1848. Og mange av oss har fått eit forhold til Espen Lind sin nyare låt frå 1997. Det har Landeplage overtydd om.
Nrks og Ravis programserie Landeplage har eit mediefiksert tema og nyttar enkelte mediefjes til ekspertar når det gjeld tekstkommentarar. Men dette er slett ikkje betalt lanseringsjournalistikk, rask bijournalistikk. Landeplage er eit kvalitetsprogram, og programserien gir både innsyn og forstand. Er han ikkje gjeven ut på video, så bør han komme dit.