Til hovedsiden
  Heim  >  Nytt 2017  2016  2015  2014  2013  2012  2011  2010  2009  2008  2007  2006  2005  2004 
 Nov  Okt  Sep  Aug  Jul  Jun  Mai  Apr  Mar  Feb  Jan 

Nytt Jul 2017

Rett foran
Fredag 28.

Levi Henriksen
Lørdag 22.

Satiriske dikt
Mandag 17.

14. juli
Fredag 14.

Livet
Tirsdag 11.

I juli
Mandag 10.

12. - 16. juli
Søndag 9.

Eim
Lørdag 8.

På fjellhytter skjer det
Fredag 7.

Tirsdag 11. Juli 2017

Livet

Avisdikt er Jan Wilsberg flink på. Eg har lånt ein del av avisdikta hans til denne nettstaden min. I det siste diktet som eg såg no i sommar, «For et tap!», er språket ledig og lett, slik som det også er i Kjell Heggelunds dikt «Juli» (jfr det førre Nytt her på nettstaden). Og temaet hos Wilsberg er også livet. Medan Heggelunds «Juli» forsøksvis handlar om alle, så handlar Wilsbergs dikt «For et tap!» forsøksvis om to. Dette som ein kommentar førebels til diktet under:


For et tap!

av Jan Wilsberg



Hun var over tretti år,
men ennå et barn.
Det var som om hun ingenting hadde opplevd,
ingenting erfart.
Det var en plutselig overraskelse for henne
hvilke søte vidundere
som kunne komme ut av et dansk konditori
i et sommerstille Ringe.
Den første gangen jeg kysset henne God natt
i Gammel Have,
frøs hun til og ble stiv som en tømmerstokk.
Hun var virkelig en Kreps,
og som den ikke en
som satte pris på
med ett å bli strøket over skallet
i mørkt kveldsvann.

Det var som om alt
var aller første gang for henne.
Å bli elsket med i Nordmarka,
innsjøene ved Värnamo,
Öland, Tønder,
Hollands veier mot fergestedet,
å søke overnatting i en engelsk landsby,
en B & B hos en fredsæl kvinne i Wales,
all Irlands frodighet.

«De henvender seg til deg
som om du var talsmann for oss begge»
klaget hun.
Men det er ikke lett å henvende seg
til den som aldri åpner munnen.
Det er lettere overfor den som gjør det.

Hennes usikkerhet tok aldri slutt.
Hun tok førerkortet åtte år før meg,
men satte seg aldri bak et ratt.
Alltid sårbar, ofte såret og misfornøyd.
Det er ikke enkelt å behage den
som ikke gjør det klart
hvordan hun vil ha det.

Hun hadde verdens mykeste hud.
Myk hud som omspant en skapning
som bar alle løfter.
I dag fyller hun 61 år.
Det er uvirkelig.
Jeg lurer på hva hun ville gjort
om hun hadde kunnet gjøre alt om igjen.
Men ingen har hittil krysset den samme elv
to ganger.
En slik ferge har aldri funnes.
For et tap!


Kattegat, den 26. juni 2017



Er det mannlege eg-portrettet skarpt? Trur lesaren på det kvinnelege portrettet? Kvinnelege lesarar vil kanskje kunne misforstå det svært ledige i stilen hos Wilsberg og enkelt tru at diktet er eit åtak på alle kvinner. Der spør eg lesarane. Tyder passasjen «I dag fyller hun 61 år. Det er uvirkeleg.» på noko truleg, eller ligg det konkret røynsle bak? Dette er iallfall svært uklart i sluttfasen av diktet: om desse to er saman framleis. Slik kan eg gå laus på eit avisdikt, noko råferskt frå media er det.