Til hovedsiden
  Heim  >  Artiklar  >  framtidsfølelser i barcelona

Publisert 2009-08-01 12:43:11, sist endret 2010-03-30 11:42:18

framtidsfølelser i barcelona

ottar ormstad seier:

«neste festival blir i 2011 i buffalo, new york, like ved niagarafossen.   da håper jeg deltakerne fra norden må telles på mer enn én hånd!»

eller: hva vil skje med poesien når mange av de unge poetene har brukt en vesentlig del av livet på avanserte dataspill?

av ottar ormstad


for to år siden kastet jeg meg på verdensfestivalen for elektronisk poesi - epoetry2007 - i paris uten å vite særlig om hva som ventet meg.   i år var jeg bedre forberedt og kunne presentere egen video som var laget med tanke på dette arrangementet (video støttet av norsk forfattersentrum).


i mellomtiden hadde jeg også truffet en del av deltakerne på seminaret som electronic litterature in europe arrangerte i bergen høsten 2008, der jeg viste noen av mine svevedikt og leste et bilde.   bak dette seminaret stod det entusiastiske paret jill walker rettberg og scott rettberg, som begge jobber med elektronisk litteratur ved universitetet i bergen.   de har lagt ut et fyldig referat med video-opptak på den viktige nettsiden drunkenboat.com .


(Reds mrk:) Ottar Ormstad kjem frå eit Barcelona med epoetry 2009. Denne nye artikkelen av forfattaren fører oss vidare frå ein stor stad med konkret poesi til ei stor verd med elektronisk poesi, og artikkelen her kan også gjerne lesast som framhald av fjorårsrapporten hans kalt sekstitallsfølelser i barcelona . Ormstad har sjølv gjort elektroniske svevedikt

det langsiktige epoetry-prosjektet har sitt utspring ved universitetet i buffalo, new york.   der har et miljø under ledelse av loss pequeno glazier vært de første som fikk akseptert elektronisk poesi som universitets-fag, de har også skrevet lærebøker og laget arrangementer.   den første epoetry-festivalen ble arrangert i buffalo i 2001, og senere har det vært festivaler annethvert år, de tre siste i europa.


festivalene er todelt, en del av akademisk karakter med presentasjon av papers på formiddagen, og en del med visning av arbeider.   i år hadde det kommet inn så mange interessante papers (noen av dem såkalte close readings) at man valgte å kjøre enkelte parallelle framføringer for å holde tidsrammen på fire dager. deltakerne kom fra over tretti land, og norden var dessverre som vanlig dårlig representert.   men den danske phd-studenten mette-marie zacher sørensen har skrevet en fin rapport til den danske nettsiden afsnitp.dk, der hun har plukket ut noen viktige presentasjoner .


hun festet seg ved roberto simanowski, som tok opp kampen mellom gamle og nye medier og mente at i et historisk perspektiv har tekstens mediehegemoni passert toppen.   forøvrig trakk han her en parallell til vestens tap av hegemoni generelt.   et eksempel han brukte på ”eaten text” var caleb larsens arbeid fra i fjor, der han har erstattet hver bokstav i alfabetet med en fargeprikk, og slik transformerte om tekster av shakespeare til fargebilder.   et annet arbeid simanowski refererte til, var bit.fall av julius popp, der ordene fysisk regner ned.   flere varianter finnes på nettet, bla her .


jeg festet meg ved innlegget til dionisio canas, han tok opp forholdet mellom dataspill og elektronisk poesi.   canas sa at rundt 50% av vestens befolkning i dag har prøvd dataspill, og at «mario» nå er bedre kjent enn mikke mus.   kan en datamaskin skrive en kjærlighetshisorie? spurte han.   tankene mine gikk til mexikaneren eugenio tisselli, på forrige festival presenterte han et program som gjorde at den fiktive j b wock daglig fant en setning på nettet som han vridde om til et dikt, et dikt han la ut på sin blogg og skrev kommentarer til.   avantgarden har alltid likt spill, hevdet canas.   han mente at dataspill som kan skape ”deep beauty”, kan regnes som poesi.   og dette skapte debatt.   uansett vil mange av fremtidens poeter ha dataspill som en viktig del av sin erfaringsbakgrunn.   det kan få store konsekvenser på sikt?


men det var mange flere interessante innlegg: juan b gutiérrez og laura borràs står bak en ny type ikke-kommersielt gps-prosjekt.    målet er ikke å komme raskest fra a til b, men derimot oppleve mest mulig på veien.   for dem står gps for global poetic system, og de ønsker å legge inn mest mulig informasjon om stedene man passerer, eksempelvis om skulpturer, arkitektur, historiske hendelser, om forfattere som har beskrevet stedet, filmer med scener derfra osv osv.


yra van dijk hadde studert noah wardrip-fruins interessante arbeid the talking cure .   dette arbeidet tar utgangspunkt i freudianeren joseph breuers behandling av anna o, og det problematiserer mulighetene for å løse problemer gjennom en enorm bruk av ord.   van dijk fremhevet verkets sterke sider med stadig endringer i teksten og bruk av flere lag.   det hele ble preget av synkron overføring av wardrip-fruins ansikt mens han selv leser.   som teoretisk bakteppe brukte hun bla. walter benjamin.   marisa plumb og ira murphin hadde et bidrag basert på feministisk teori.


en mengde interessante arbeider ble vist.   det er ikke lett å velge, men jeg vil fremheve stephanie strickland, christine wilks, jody zellen, chris funkhouser, jürg piringer og ikke minst judd morrissey.   strickland viste en utviklet versjon av arbeidet fra 2007, med poesi og vann i skjønn forening.   wilks, funkhouser og piringer viste nye, praktfulle arbeider.   jody zellen viste et nytt, stort prosjekt, urban fragments.    der har hun over lang tid kommentert daglige, ofte politiske hendelser via avisoppslag.   zellen er for øvrig svak for popup-bilder, som hun bruker på sin egen, uvanlige måte .


judd morrisseys the last performance er et spesielt imponerende arbeid som i nettversjon ligger her .    dette er et enestående og åpent opplegg, der han har mottatt mange bidrag fra innspillere med egne tekster.   selv har han bla. en tekst med bakgrunn i den spanske borgerkrigen, men programmet gjør at man bare rekker å smake på teksten.   i performance-versjonen deltar en medarbeider med hestemaske, noe som forklarer vrinskelyden som kommer med ujevne mellomrom, også i nettversjonen.   jeg er helt enig i nevnte mette-marie zacher sørensens rosende omtale.


scott rettberg bidro med en «close reading» av dette verket, som han hadde fått morrissey til å fremføre i bergen i fjor.   det er paradoksalt hvor ukjent det bergensbaserte rettberg-paret er i norsk litteratur-verden.   dette henger vel sammen med at det fortsatt er nærmest vanntette skott mellom den tradisjonelle litteraturen og en multimediaverden der den nye teknologien taes imot med åpne armer.   redaktøren av afsnitp.dk - poeten christian yde frostholm - hadde et tankevekkende innlegg om dette på sin nettside.   hans observasjon var at det ble arrangert et svært interessant program i bergen med bla. judd morrissey, og oppmøtet fra litteraturverdenen i bergen var nær null!


som initiativtaker i 1999 til the electronic literature organization er scott rettberg en kapasitet på dette området på verdensbasis, og jill walker rettberg er som førsteamanuensis ved humanistisk informatikk i bergen også en sentral ressurs .   det gjenstår tydeligvis - og dessverre - mye arbeid før litteraturverdenen i norge klarer å dra nytte av denne gunstige situasjonen?


som sagt ble det vist mange flotte arbeider, og det er ikke lett å plukke ut hva som bør fremheves.   for glade googlere velger jeg å liste opp andre som hadde sterke bidrag: phillippe bootz, brian kim stefans, serge bouchardon, alan bigelow, jim rosenberg, rui torres, patricia tomaszek, isaias herreros, john cayley, jason nelson, talan memmott, sandy baldwin og alan sondheim.


en av diskusjonene gikk på om man skal legge størst vekt på kontinuiteten mellom den konkrete poesien og den elektroniske poesien, eller om man skal vektlegge det kvalitativt nye ved den elektroniske poesien.   selv var jeg her enig med chris funkhouser og markku eskelinen (den skarpe finnen som nyter å spille provokatørens rolle).   de ser mest på kontinuiteten.   jeg var først usikker på om dette var en uinteressant ordkrig, men etterhvert ble jeg mer opptatt av det kvalitativt nye.   jeg dro hjem med en sterk følelse av at dette er begynnelsen på en ny tid.    nå er jeg mer spent enn før på hvordan ny teknologi vil bidra til å endre vårt syn på forholdet mellom litteraturen og andre uttrykksformer.   


så selv om jeg fortsatt er svært opptatt av båndene til sekstitallet, bidro festivalen til at jeg har rettet blikket mer framover.   med den svært gode mottakelsen min video (lyms) fikk, har jeg gått rett i gang med å planlegge ny video, hvor jeg viderefører det vellykkede samarbeidet med komponistene i xploding plastix.


barcelona juli 2009



(Reds merk:) Her er arrangørane sin rikhaldige oversikt over programmet for dei fire dagane med
e-poetry2009
. Ei lenke til Ormstads rapport frå festivalen i Paris 2007: sekstitallsfølelser i paris . Om Ottar Ormstad elles: Bokstavbaserte digitale trykk finst i Galleri Briskeby og Galleri norske grafikere , begge galleria er i Oslo. Bøkene hans kan kjøpast over nett i audiatur-bokhandelen . Og forfattaren kan kontaktast på oormstad@online.no




_________________________
ps, frå ormstad, oslo august 2009


siden festivalen i paris var min første elektroniske, opplevde jeg den som ganske overveldende.   men jeg tror nok likevel jeg må si at årets epoetry-arrangement var enda sterkere.   fortsatt er vi i den elektroniske poesiens startfase, og vi må være svært åpne for eksperimenter av alle slag.    men jeg merker en tendens til gryende debatt om kriterier for å vurdere det spesifikt litterære i den elektroniske poesien.   kritikk og forskning møter nye utfordringer som det blir spennende å følge.

neste festival blir i 2011 i buffalo, new york, like ved niagarafossen.   da håper jeg deltakerne fra norden må telles på mer enn én hånd!