Til hovedsiden
  Heim  >  Artiklar  >  Som eit slag

Publisert 2011-10-11 10:34:03, sist endret 2013-09-02 11:25:43

Som eit slag

Den norske handelsflåten i si siste stordomstid, ved M/S Angeline av Harstad i 1960-åra.
Nokre menneske kjem til skjels år og alder og ber preg av det. Kanskje har dei både vore til sjøs og i industrien med både hendene og lungene sine. Her tenkjer eg eksempelvis på Per Jonassen og formuleringane hans. Dette kallar eg dikt om levd liv, det som Per Jonassen skildrar med Alt som ikke finns. Han er heller ikkje, som sagt før på denne nettstaden, nokon novise i kunsten å forme ord til dikt.



Her er først eksemplet LÆREDIKT under (dette er eit godt stykke ute i boka):




Du kan studere en øse vann
og kalle det sannheten om havet
men lykke er det ikke



Du kan drikke deg full
og være lykkelig en dag
gifter du deg kan lykken vare to dager



men den kloke råder sin sønn:
Bli gartnersvenn og vær lykkelig
alle dine dager



og sier til den det går ille:
Det er den første natta i galgen
som er den verste





Men Jonassen kan også berette. Og han kan til og med snakke med eit mykje mildare tonefall. Her er diktet tre sider seinare, med tittelen FOTNOTER:






En strandsittersønn stjal ei sjekte
og rodde ut vågen
Der slutter historien som et nålestikk
men fordi dette ikke er en kongesaga
vil jeg vite om han kom til Bergen



og om ferden gikk videre
til København eller Madeira
med en slupp eller barkentiner
Ble han bryggeslusk eller vertshusholder
Havnet han i jern eller på havets bunn



Hans dåd ble to linjer i tingprotokollen
hans dager saltkorn som smeltet
Var det ingen som hørte han si
god morgen og god natt
og la det fram til hans forsvar





Alt som ikke fins består av uvanleg gode sjølvstendige delar. Og likevel er fellespreget det sterkaste ved boka. Dette er ei bok om menneskeleg kontakt på tvers, liksom det skulle vere eit framhald av Bibelen si soge om den barmhjertige mannen frå Samaria eller liknande læremessige oppsummeringar. Alle som har opplevd sosiale katastrofar ein eller annan gong - og det har dei aller fleste gjort - får med seg noko med Jonassen sine dikt.

Poeten Bjørn Aamodt er nett avliden og borte som aktiv deltakande, men vi har Per Jonassen blant oss. Du som elskar Brecht, du vil like det Jonassen skriv. Du som elskar Kolbein Falkeid med strøymande mange bilete frå sjølivet, vil også like Jonassen. Slik kunne eg halde på med å ramse opp gode poetar i samband med Per Jonassen.

Diktet på neste side, etter det siterte FOTNOTER, les eg som eit ømt og nært kjærleiksdikt; også eit dikt som dette rommar altså Alt som ikke fins. Her er det, diktet HUN SOM ROR:






Når kveldsnyhetene dør ut
og lyset er som fløyel
legger vi ut
på det svarte vannet
og under stupbratte fjell
lar jeg agnet synke
med et håp om napp og lykke
når jeg ser hvor fint og forsiktig
dråpene slipper årebladet






I neste no, det følgjande diktet (side 41), vider det heile seg ut igjen, med all samfunns- og livsfilosofien igjen. Nei, alt dette kan eg berre be folk kaste seg over rett og slett. Når du har lese ein god del, vil du kanskje prøve avslutningsdiktet, som er titteldikt (samt baksidedikt), om att! Gratulerer til forfattar og forlag.