§ BELLA BLU (Handbok for verdsrommet) er science fiction-poesi, ved ei reise i romsonden BELLA BLU med loggførar og nattbodet og den geometriske jenta, mannskap, passasjerar, soldatar osv. Terje Dragseth er forfattaren og multimedia-kunstnaren bak det freske, nyskapte, omfangsrike verket. Slik er loggen frå “DAG 22”:
Den geometriske jenta skinner azurblått i sitt laboratorium.
Hår elektrisk i støvregnet.
I hikst fra det grå taket faller iskalde dråper mot pannen.
Pannen til fangen fra oktober.
Instrumentnålens spydspiss dirrende.
Vi møtes analogt om ikke lenge.
§ BARTH VADER-ESKALASJONEN av Anja Høvik Strømsted spelar på/mot ein filmskurk som har ingen biologisk far, i populær-universet Star Wars. Star Wars er ein velkjend science fiction for ungar sitt krigerske førskolestadium. Her låner eg tekst på side 80 (Merk! ikkje trykkfeil):
vi hakker det høyeste punkte på stammen
for å bevare naturen i oss
du jør klart et mantra
som du kan tre åver stammen som et extra lag
til beskyttelse
mot arctiske terner & dårlig selvtillit
amor umor amor umor
mens du faller glitrende i havet
vor dype strømmer beveger
deg etterfulgt av klærne dine
& den grønne papagøyen
Anja Høvik Strømsted kan høyrast laurdag på Oslo Bokfestival . (Det er over fire hundre musikkfestivalar i landet. Men eg tykkjer ikkje dette er for mykje, for talet på kommunar er også over fire hundre.) Både Terje Dragseth og Anja Høvik Strømsted tar del (laurdag 12/10) på Oslo Internasjonale Poesifestival.
§ STATUEVELTERE har Jo Terkjel Fenne skrive, 130 sider med soger om statuar og deira skjebne, frå det heilt korte til om lag ei bokside på ei soge, frå alle verdas kantar, inkludert Noreg. Sjølv elskar eg dei fleste statuane i Noreg. Eg tykkjer innfallsporten til sogene/dikta hos Jo Terkel Fenne er fin. Her er “Cuba” hos Fenne:
DET storartede med ham var tenkningen hans! Også jeg er en
drømmer, sier Fidel Castro. Han trekker i snora og avduker en
bronsjestatue av John Lennon som sitter på en parkbenk, You
have to be here every day, because the day you aren't here, the glasses
go! Juan Gonzales, 89, en pensjonert arkivar, holder vakt i Parque
John Lennon. Hvor er Lennons briller? Arturo Arango, forfatter av
The Book of Reality, bemerker: Lennons briller er observert i byen
Matanza, på stauen av en poet som hele sitt liv trengte briller. Hver
gang Juan Gonzales tror at noen ønsker å fotografere, reiser han
seg fra benken, trekker et par forgylte briller opp av skjortelomma
si, og monterer dem på statuen. En mann stanser sykkelen sin, gir
uttrykk for forbauselse over synet av den sittende Lennon, skyver
håret til side og peker på et arr i skallen. Dette fikk jeg da pappa ga meg juling med gitaren. Jeg spilte Beatles. Wow, det må være en spøk!