I april underviste eg forfattarstudentane på Bø i essay-sjangeren, og der sitjande roleg og pent i det hestesko-forma auditoriet skreiv eg det følgjande essayet, eg gjorde det for å gå føre og svare også sjølv på ei oppgåve som alle studentane hadde fått av meg og av den dåverande faste læraren, Eivind Røssaak. Utgangspunktet for meg og mi skriving var, forutan å ta opp «skam», å analysere skamma rundt akkurat det diktet mitt som mange kan: Det er ikke noe i veien med ørene mine. Her kjem forsøket mitt:
Hald fram å lesa Min skam?