Frå fotball til død

Multikunstnaren Odveig Klyve
Foto: Tove Elin Berg/ Samlaget

Odveig Klyve gjer vending i sin kunstnarbane. Dei to siste diktbøkene frå Odveig Klyve har handla om såpass ulike konkrete tema som soga rundt ei mor sin alzheimersjukdom med rollebytting i familien, deretter, fire år seinare, ei brei forteljing rundt fotball. I fotball er vending viktig. Sjå til omtale og forlagsopplysningar på Klyves heimeside .

I år kjem ei ny diktbok frå Odveig Klyve, som også er filmkunstnar og barnebokforfattar og opphavleg er frå Hardanger. Slik byrjar diktboka Lyden av sol:

Kom la oss falla
La oss falla
inn i tre i stein
i jern
La oss falla
inn i kroppen

Alt som er til fell saman med oss

Vi lyfter vatnet til munnen
og drikk
Dropen fell
gjennom rommet
Rommet fell
gjennom strupen

Eg kan ikkje la vere å tenkje litt på fotballboka hennar når eg les rørslene i diktet. Dette diktet blir følgd opp av fleire dikt som seier «Kom». Seinare går dikta i boka inn i det konkrete rundt at eit nært menneske døyr, i denne saka ein far. Og dette sansenære hevar bokteksten. Opningsdiktet i avdeling VI er t.d slik:

Du ber meg
om å barbera deg
du seier det er på tide no
Eg styrer knivane over kinnbeinet
Sakte blir huda di glatt og
prikkar ikkje lenger mot handflata
når eg stryk over ansiktet ditt
Du seier at 
no er du klar

I dette diktet les eg den same rollebyttinga som i Klyves bok Det andre blikket, der alzheimer råkar ein som er svært nær i livet. Det er vakkert igjen. Alt i alt karakteriserer eg Lyden av sol som nødvendig brukspoesi, dikt tileigna menneske i sorg.

Alder og draum

Poet Odveig Klyve er allsidig og produktiv. Det er eit langt sprang frå den palestinske feminismen i Klyves omsetjing av Forugh Farrokhzad i fjor og til Odveig Klyves eiga skildring av ei gammal mors reise inn i drøymeland, med kjenslene til både mor og dotter, i diktboka Det andre blikket. Dette lange spranget gjeld også måten å skrive på. Eg vel eit dikt ca ein tredjedel inn i den ferske boka:

Eg trykkjer på heisknappen
Dørene glir opp til
den innestengde lufta av nykokt kaffi
og urin


Du sit i ein stol med gummihjul
og ansiktet ditt lyser når du
ser meg
Er det deg
seier du
Og eg ser at du leitar
etter namnet mitt
at du kjenner meg
men namnet er borte
Du lyser i glede
der du sit
med restar av egg på haka

Dette diktet – og mange andre utsnitt i boka – er presist og godt skrivi om noko vanskeleg som mange har røynd. Avslutninga “restar av egg på haka” har å gjere bl.a med at rollene mor/ dotter er blitt bytta om på alle måtar. 

Du sleppte
og heldt meg fast
Du tok farvel
og tok meg til fange
Du viste meg vegen ut
og lokka meg attende


Ein fødsel
som aldri tok slutt

Boka skildrar ei stor rokkering av kjærleiksroller. Dette er sjølvsagt eit vanskeleg omskifte, som Klyve utfører direkte og utan for mykje unødvendig eller formildande pynt… Odveig Klyve er også barnebokforfattar og filmskapar.

Ps 11/1-07: Det står meldingar av boka på Odveig Klyves webside .