Foto: Jo Michael
Det kan vere teikn på mogne tankar når folk har eit presist sjølvsyn eller vågar å lytte godt til andre sine syn på tilhøva. Ja. Noko av det mest forsonande og aksepterande i norsk lyrikk nett no, det er Halvard Foynes med den nye boka Douglasgrana i Botanisk hage. Eit stykke ute i diktet Uten å etterlate spor – der står dei observerande tre linene:
Lidelsen er visket utHald fram å lesa Aksepterande og forsonande
og jeg er blitt en eldre, gråhåret mann uten framtid,
i strålende humør. (...)