En bonde eide tre sønner (i boka)
En bonde eide tre sønner. De het Jon, Edvard og Egil. Jon var eldst og skulle først ut i verden. Etter et år ute kom han hjem og flyttet inn i vedskjulet. Turen kom til Edvard. Han ble borte på sjøen. Men Egil ville ikke dra noe sted, til slutt måtte han dra. Han fór til sjøs som broren hadde gjort. På bunnen av havet møtte han broren som var konge. Edvard holdt til i en spansk skute fra 1596 og var temmelig lykkelig. Egil ble godt mottatt. Men alt det kongen bad, var det ikke snakk om å bli værende for alltid. Han ville opp igjen. Han vasset i land, mens fuglene sang, og tok inn hos en kafévert. Og så ble det mørkt. I peisestua satt det to og røkte. De spurte hvorfor Egil var så blekk i ansiktet. ´Jeg kjenner broren din,´ sa den ene, ´hvor skal du?´ ´Jeg skal hjem en tur. Hvordan lever de hjemme?´ ´Det er visst bra med dem.´ Han sto opp da sola sto opp. Han gikk. Han gikk med stein i skoene. Stanset ved en sandhaug og grov i haugen. Sanda langt under var våt og sanda aller øverst var våt av dogg. Han frøs, forsøkte å slå floke, men det hjalp ikke. Det hjalp å springe. Og dermed kom han hjem. Doggvått.
Sider: Side 1, Side 2, Side 3, Side 4
