Bak scenen

(…) Så la oss gi dem gleden til de skal gå ombord (…)
Foto: Aktuell / SCANPIX

Bisetjinga ho var i går… Og skodespelaren Wenche Foss er borte. Ho blei 93 år. Stein Mehrens diktsamling  I stillhetens hus (frå 2007) rommar dette diktportrettet av skodespelaren, kalt «Bak scenen»:

Det er et skuespiller-foto jeg ikke glemmer
Det er et bilde av Wenche Foss. Hun sitter helt
alene i mørket. Sitter og kjenner på det. Det er
tungt, stort som natten. Selv er hun liten, spinkel, blek
Er det lys nok i meg, spør hun kanskje. Rekker jeg frem
Det er som vi ser et instrument stemme seg selv
langt, langt inne i mørket et sted

Nå stilner faktene hun elsker å kle seg i. Du
store Diva. Det er hårdt å elske seg selv, du…
Følelsen av å leve er sterkest når hun får gjøre
en annens liv til sitt. Hun har en sol i seg, en sol
som stråler gjennom alle nykkene hennes, en raus
og indre kjerne som folk kan elske seg selv i

Hun sitter blek i mørket, Utblåst, lar seg
fylle opp med den fylde som bare tomhet rommer
Og langsomt kjenner hun livet falle på plass
i dette ene: Å leve er å bære og la seg bære
av en rolle. I et spill som er større enn livet

Hun skal inn og gjøre Mor Åses død levende
Hun vet at folk kommer for å se en stor rolle
gjennomlyse en skuespiller som de elsker. Ja, de
kommer for å se en rolle brette en skuespiller ut
i alle dimensjoner av hva et menneske kan være

De er kommet for å se sitt eget liv, forstørret
og forstått i Wenches åpne billedklare speil
Wenche: Diva. Dronning og klovn. Instrument for
liv og spill: En understreng begynner å klinge
ut gjennom de skumringsbleke trekkene hennes

Se, nå trekker hun sjalet tettere rundt seg
reiser seg og går inn for å dø sin egen død
i Mor Åses skikkelse. Ansikt og maske i ett
En dyp tone dirrer gjennom alle rom hun
trekkes opp av, inntar, passerer, forlater

Wenche Foss sitt tilhøve til dikt var nært. Om dette her .

Ein tanke om “Bak scenen”

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *