Å følgje med i den nasjonale politikken dreier seg ofte om å oppfatte klassemodellar og kontrollere enkle reknestykke, til dømes når det gjeld sjukelønna og dei mange lause/raske påstandane i retorikken om å øydeleggje framtida. Ved budsjetthandsaminga lokalt i kommunestyret desember skreiv eg følgjande innlegg til avisa (og på bokmål ein hende gong, sidan talkunstar var blanda i):
Kommunal nedbemanning, f.eks i Kragerø
Nedbemanning med flere oppgaver å gjøre? Dette dreier seg om budsjettering for kommende år. Når det gjelder neste år, så regner f.eks regjeringa med arbeidsløshet over det vanlige, litt stigning, som en virkning av pågående finanskrise. Ut fra dette skulle det lønne seg for samfunnet med et heller ekspensivt kommunebudsjett for neste år og ikke starte opp en større bemanningsreduksjon, slik det lokalt er bakt inn i formannskapets flertallsforslag fra Høyre, Frp og KrF.
Hva med statsbudsjettet for neste år? Altfor liten del av inntektsskatten går til kommunene, skattøret er for eksempel bare på 12,8 %. Staten henviser trengende kommuner til å ta inn eiendomsskatt, synes det. Og ser en denne skatten i sammanheng med lav lånerente i bank, så betyr eiendomsskatten i Kragerø riktignok mindre enn det at rentenivået er lavt. Nivået på Kragerøs eiendomsskatt er heller ikke høyt i landssammenheng eller høy sammenlignet med Telemarks nivå. Derfor må kommunen heller enn å ri prinsipper bruke penger på viktige oppgaver som forbedrer kommunen og skaffer unge folk arbeid.
Klarer vi det? Folk har penger i banken nå, meldes det, og likevel er det private konsumet ventet å øke med 4 %. Det offentliges pengebruk i Norge ventes derimot å øke mer beskjedent.
Men framtida sitt pensjonsfond ligg som ein underliggjande premiss i retorikken, her skal Noreg vere ute å køyre, blir det hevda. Det blir i alle fall smalhans å vente dei kommande åra, er det rådande premisset. Derfor tok eg også med det følgjande resonnementet etter å ha lese meg opp på pensjonsfondet:
Er det slik at landet som helhet bruker opp framtida sine fond? Hvis noen skulle tro det, så har de ikke sett særlig nøye på statsbudsjett og statens pensjonsfond. Ja, hvordan er situasjonen?
Pensjonsfondet er ventet å passere ca 3000 (tre tusen) milliarder ved årsskiftet. Etter ”handlingsregelen” pleier staten å spise av fondets avkastning, satt til 4 % årlig av fondsmidlene. 4 % av 3000 milliarder er faktisk 120 milliarder. Det er bare det at fondet i det lange løp øker og øker mye, på grunn av at nye midler blir satt inn, tilførsler fra olje- og gassproduksjon og fra store overskudd på statsbudsjettene, slik at handlingsregelen og avkastningen vil gi en stadig større sikkerhet for landets kommende slekter, hvis det offentlige tør å investere for framtida på innovasjon og på undervisning og ikke søler bort fondet til skit og ingenting.
Derfor kan vi ikke se at Kragerø kommune eller kommune-Norge skulle trenge å mangle verken varme hender eller penger til skolebygg. Og flertallet i formannskapet sitt forslag til budsjett inneholdende en betydelig og vilkårlig nedbemanning (i form av stillingstopp for å spare 10 millioner på ett år) bør ikke bli satt ut i livet, men stemmes ned i kommunestyret.
Dette skreiv eg. Korleis gjekk så avrøystinga i kommunestyret sist desember? Negativt for bemanninga: Skal spare 7 millionar i stillingar, det vil seie 7 milionar på heile året sitt lønnsforbruk, ein slags stillingsstopp ved å la stillingar stå tomme når folk går av da eller da; og dei visste det ikkje sjølve, fleirtalet i salen, kva dette tydde, sa dei. Det var sluttresultatet.