Et øyeblikk noen tusen år

Treng vi å tematisere tidene? Skal vi gjere det? Hege Siri gjer det i den vel-komponerte diktsamlinga et øyeblikk noen tusen år. Ho syner fram heilt nye samiske tema ved å tematisere språket og joiken i diktet Språket:

 mor joiker ikke
 men hun lærer seg språket

 min mors mor joiker ikke
 men hun snakker språket

 min far joiker ikke
 men han snakker norsk

 min fars far joiker ikke
 han synger salmer

 jeg joiker
 men forstår ikke språket

 min datter joiker
 og snakker alle språk

Skal eg prøve meg med eit avsnitt av eit dikt? Jo, eg prøver. Stilla 1981 er eit dikt som byrjar side 45. Her er femte avsnitt av diktet:

 
 vi satt i første rekke
 og så skygger av lovens menn tre fram
 i timen mellom natt og dag

 der vi satt arm i arm i front
 med oss selv som skjold
 og et flagg, som vårt eneste våpen

 de bar oss bort
 men nye kom til
 og tok vår plass
 

Denne Hege Siris diktdebut vil eg foreslå som julegåve, rett og slett; slik eg vil gjere nett det same med ein serie utkomne bøker i haust. Først tenkjer eg på Munib Delaucs Bare storm og solnedgang og Rune Berglund Steens fyldige Pre-Schengensekvens.

Ps 8/12: Her er Hege Siri sin nettstad .

Ein tanke om “Et øyeblikk noen tusen år”

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *