Til hovedsiden
  Heim  >  Nytt 2017  2016  2015  2014  2013  2012  2011  2010  2009  2008  2007  2006  2005  2004 
 Jul  Jun  Mai  Apr  Mar  Feb  Jan 

Nytt Mai 2017

Kulturjournalistikken
Fredag 26.

"Krise i kritikken"
Tirsdag 23.

Godt arbeid
Fredag 19.

Nordahl Grieg les
Tirsdag 16.

Eit mylder
Fredag 12.

Breie minner
Fredag 12.

Dei store spørsmåla
Fredag 5.

Banal grunn?
Fredag 5.

Dikt kan overraske
Mandag 1.

Mandag 1. Mai 2017

Dikt kan overraske

Du har kanskje lese dette diktet. For det står fremst på leiarplass i 1.mainummeret av Klassekampen. Eg kjende ikkje diktet frå før, det må eg innrømme. Enda eg kjenner forfattaren godt. Eg tykte det var eit sabla fint dikt da eg las det, eit dikt som også passar i 2017, likeså mykje som i 1951 (Gløym arkitektur og kleda):


FØRSTE MAI 1951

til Rudolf Nilsens minne

av Inger Hagerup



Det gikk en liten flokk av kamerater
i tog engang i kalde mai-gater,
mens vinden smalt i strie, røde flagg.
Fra messingblanke horn og dype trommer
steg sangen første gang til værs: Vi kommer
mot fremtiden i slitte søndagsplagg!

Til hverdags bodde de i slitte gråbeingårder.
Men etter vintrer kommer alltid vårer,
da ikke bare trærne skifter ham.
Og menn og kvinner, barn og gamle koner
sang med på hvert sitt språk til samme toner.
- For første mai steg menneskene fram.

Og han som ellers lempet kull på bryggen,
og hun som vasket trapper året rundt,
fikk denne dag i året rettet ryggen.
Og håpet våknet, krevende og sunt.
Velsignet denne lyse dag, da blodet
slo ut mot slavekår og nederlag
i livet, og da alle løftet hodet.
For første mai er menneskenes dag.

Det var en flokk av arbeidsfolk som trodde
på alles rett til levelige kår.
Og de som stod på fortauet og glodde,
ble ofte med i toget neste år.
Slik ynglet drømmene, mens våren grodde.
Og første mai ble menneskenes vår.


Så kom den trygge lykkelige tiden
da dagen var en bølgende appell
av røde faner. Det var dengang striden
var så selvfølgelig som livet selv.
Hva hendte siden? - Meget hendte siden.
Men mennesket består allikevel.


Europa ligger mørklagt, kamerater.
Vår fremtid er en dyster tunnell-gang,
der blinde skapninger går rundt og hater
og rovdyr ligger lurende på sprang.
Men det er lys og fest i andre gater,
der mennesket står fram for første gang.

Og vi vil være med å bygge broen
fra oss til dem. Så lenge det er noen
som bærer i sitt hjerte livets frø
av kjærligheten, tilliten og troen,
kan menneskene aldri, aldri dø!



I Friheten nr. 9 – 1951