Til hovedsiden
  Heim  >  Bøker  >  Bok (ny utgjeving)  >  Dikt  Les om boka    neste >>  

Fra
alle
kanter
fløy hornet.
En pil fløy.
Negrene stiller
sulten.
Nesehornet er musikk.






Om diktet skreiv Jahn Thon (s 132) i to avsnitt:

«I dette diktet stilles opp en rekke på fire mulige løsrevne sekvenser: 1) Ord-spillet med neshorn, som instrument og som dyr, 2) neshorn kan også spises, stille noens sult, 3) selv en pil vi ser i lufta, er skutt ut fra et punkt mot et mål og 4) musikken eller neshornet som flyr flyktende av sted.
Tilsynelatende er dette en meningsløs samling av segmenter, men leses diktet stilt opp mot våre vestlige myter om det primitive, blir språkleken ikke så uskyldig, men en utfordring til våre vante forestillinger. Det er helt opp til leseren å skape en mulig mening.»

Thon går inn på ein generell karakteristikk av BOK (sitat s 132) i to avsnitt:

«Hos Rykkja eksisterer det ingen korrespondanse mellom sinn og natur. Det er svært mange hentydninger til Obstfelder i BOK. Delvis kan diktsamlingen leses som et motdikt til Obstfelders symbolisme. Hos Obstfelder framstår verden som eviggjort og ubevegelig, hos Rykkja som bevegelig og flytende. I Rykkjas dikt lyser fargene rene i sin klarhet, gule, røde, grønne. De har ikke nyanserte sjelelige symbolverdier.
BOK er gjennomstrømmet av henspillinger på tradisjonell naturlyrikk og jeg-poesi, eventyr og myter. Hos Rykkja blir dette tradisjonsstoffet materiale til bearbeidelse. Tekstene inngår derfor også som kommentarer til tradisjonelle lyrikkoppfatninger.»

BOKs tilhøve til Obstfelder er skildra noko annleis i Jan Erik Volds artikkel 1966 (i Samtiden):

«Det jeg finner oppsiktsvekkende ved Helge Rykkja er at han mer søvn-gjengersikkert og tillitsfullt enn noen annen norsk poet siden, ja siden hvem? Obstfelder? har gitt seg til å registrere nuet uten noen formening om hvor disse registreringer fører hen. Ingen metafysiske overbygninger. Ingenting skal bevises. Det er en ukjent ferd og den krever mot.(...)»