Til hovedsiden
  Heim  >  Artiklar  >  Vi treng lange dikt

Publisert 2012-11-26 11:00:43, sist endret 2012-11-27 19:48:47

Vi treng lange dikt

Apollon, i gamal gresk og romersk mytologi guden for poesi.
Kort eller langt i poesi? Dei korte dikta er enklare i høve til skriftlege medium (enklare både ved skrivinga og lesinga). Likevel treng verda ikkje berre korte slåande diktformer og påstandar, men også det mest rommelege i uttrykk. Eg vil syne dette ved eit par styrkjande døme frå den pågåande bokhausten. Poeten Anne Bøe har skrive det intense Frostdokumenter, som består av elleve lange dikt. Og etter det første av dei elleve, så kjem diktet ”ormens vei over berget”, der eg siterer den første sida, slik:


ormens vei over berget, sporet
slettet igjen, metallets vei til mobilen
et uendelig hull, jungelen der bladene

er som gull, for selskap som ikke fins, ikke
spør oss om tinn og coltan, fjorårets telefon
- nye forsyninger hentes opp hver dag, ikke spør

hvorfra, ikke spør oss om barbeinte guttunger
som graver hele dagen på hundre meters dyp
går hjem sent på kveld til et skur med et revnet

tøystykke til tak, revnet liv, naboen vegg i
vegg som ikke er der, ikke spør hvem som slipper
ut, hvem som kan spise av fat som ikke fins, hvem

slikker seg om kjeften mens neste rett bringes inn
- blod i mobilen, ormens vei gjennom
jungelen, opp på berget, spør ikke oss om fat av gull



Dei to orda ”spør ikke” er nøkkelord som blir følgde opp vidare - saman med barn og metall og andre element - utover i diktet, som blir på fire boksider. La meg også sitere frå dette bokverket byrjinga av eit dikt til. Og det blir nok ein snev av avslutningsdiktet, ”torso”, som er på heile tretten sider og kjem i gang på denne måten:


hva kom til deg gjennom bokstaver av gress, hva fór
gjennom epoker, flagret fjærlett opp fra fjæresteinene, noe
som kom inn fra havet, var det

havet selv, ordet så stort, tiden rullet gjennom
og ble flere, ordene store som kampestein

slipt runde av sangen sin, mellom dem
en liten bunt gress, vaiende , var det havet


Det avsluttande lange diktet satsar på spørsmål. Og det er ikkje fritt for at lesaren ved dette pustar ut. Anne Bøe har no skrive ni diktbøker irekna debuten i 1984. Den førre boka til Anne Bøe, minimum, brukte sterke bilete frå naturkatastrofar, ikkje minst den ofselege tsunamien i 2005, som råka også mange nordmenn og fekk svært god mottaking av kritikken. Les her noko om denne boka.

¤

Vi går vidare til klassiske dikt skrivne rundt år null. Alle har lausleg høyrt det romerske namnet Horats. Horats er den frigjevne slaven sin son, ein son som gjer det godt, enda han taper ein krig med rang som tribun i vidgjetne Brutus sin slegne hær. Horats blir i ettertid ein av verdslitteraturen sine store namn. Forfattaren Johan Grip har gjendikta til norsk Horats sine Satirer. Bok 1, det vil seie ti lengre og stramt rytmiske dikt. Den første av desse ti byrjar slik:


Hvorfor, Maecenas, er ingen fornøyde med livet de lever,
enten de skapte det selv eller skjebnen slengte det til dem,
slik at de heller misunner valgene andre har truffet?

«Akk, man skulle vært kjøpmann!» sukker den gamle soldaten,
lemster og støl i lemmer og ledd etter tjenestegjøring.
Kjøpmannen derimot roper i stormen som piner hans skøyte:
«Bedre å være soldat! Man rykker frem, og straks er
utgangen sikker; ond, brå død eller sødmefylt seier.»

Mens en lovkyndig misunner bonden som sover så fredfylt,
hver gang klienter banker på døra før hanen har skreket.
En garantist, slepes fra bygda til byen som vitne:
«Byfolka, de lever godt! Ikke vi, nei!» roper han bittert.
Andre eksmpler finnes det flust av, men nevnte jeg alle
blir jeg vel puttet i bås med munndiaretikeren Fabius.

For at du ikke skal trettes til døde, hør hvor jeg vil hen:
Sett at en gud skulle si: «Det er greit, jeg lar dere bytte!
Gamle soldat, du blir kjøpmann! Du advokat, kan bli bonde!
Jøss, det var snodig! Begge to står der og koper.» De nekter!
Nå som de hadde sin sjanse til å få oppleve lykke!
Hvem blir forbauset hvis Jupiter raser, blåser seg opp og
sender en stormende salve imot dem med løfte om at
aldri igjen skal han låne øre til menneskers bønner?



Så langt Horats i Grips pakning. Diktet held fram og går føre seg på meir enn fire svære boksider. Kven er Johan Grip? I tillegg til å vere gjendiktar av romerske Catullus og Horats, der samlinga med Horats' satirer får med mange gode og fyldige introduksjonar, så er Johan Grip også poet sjølv og dertil romanforfattar. Her er eit par fine døme på kjærleiksdikt, der det siste diktet er av Grip. Når vi snakkar om sterke lange dikt i diktsoga og om temaet kjærleik, så fell det meg nær slutteleg å peike på Gustaf Frødings dikt «Balen» , der eg også har lenke til heile det enorme diktet.